Vinterbarn av Dea Trier Mørch

Jeg har i det siste lest noen av romanene til den danske grafiker og billedkunstner Dea Trier Mørch. Hun skriver bøker som foregår i hennes samtid på 70tallet i danmark. Det er er en sosialrealistisk stil, men med et poetisk preg. Hennes egne bilder i linoliem-snitt er brukt som illustrasjoner i romanene. Dette gir romanene et eget preg og løft. Temaene som går igjen i hennes forfatterskap er familierelasjoner og beskrivelse av familien i samfunnet. Hun var med i kunstnerkollektivet Røde mor som ville skape en politisk og proletarisk kunst. (kilde: Dansk biografisk leksikon).

Vinterbarn/Vinterbørn

Denne romanen skrev hun etter hun fikk tre barn. Hun beskriver forholdet på sykehuset for kvinner som føder, og tar utgangspunkt i en avdeling på fødestua.

Denne avdelingen følger hun tett gjennom hele barselstiden, og skriver om relasjonene kvinnen imellom og hvordan de opplever den kollektive opplevelsen av å tilbringe langt tid sammen på sykehuset. De ligger innlagt i flere måneder på sykehuset før fødsel, og blir godt kjent. Hun går inn i hver kvinnens familiesituasjon og bakgrunn, det er kvinner med ulik klassebakgrunn og som inngår i ulike familie-konstellasjoner. Det er eks. en mor som har en kjæreste som jobber på Grønland, og kommer innom en gang iblant. Det er også en mor som har opptil flere små barn hjemme i en kunsterbolig i Danmark, hvor mannen som er keramiker må passe de andre barna mens hun er på sykehuset.

Det er interessant å lese om hvordan barselsstiden var på 60/70tallet. Det er sekvenser i boken hvor eks. De har rødvin, lakris og sigaretter på nyttårsaften på barselsavdelingen, som ikke ville hendt idag. De tar også barnet vekk fra mor den aller første tiden og har barnet på egen nyfødtavdeling.

Hennes egne tresnitt er med på å illustrere boken. De er vakre og realistiske om fødsel og kvinnekroppen. Det var også ganske kontroversielt i tiden å være så eksplisitt i å skildre kvinnekroppen grafisk.

Her er et sitat fra boken:

Det er bedre, tryggere å sove om dagen enn om natten. I denne rolige, gode middagssøvnen glir de tunge tankene vekk. De store magene faller til ro. Magene er som små innsjøer med fisk som spreller i vannet. Myke støt mot buken. Små hender eller føtter som beveger seg i stim.  (s.13)

Dette er en vakker, intressant bok som anbefales!