Når begynner barn å bli skriftkyndige og utvikle literacy?

Noen tenker at barn begynner sin skriveutvikling på barneskolen, når de begynner å jobbe med alfabetet og skriving som formell læring. Men prosessen med å utvikle et skriftspråk starter før det.

Det å bli skriftkyndig kalles literacy. Det finnes ikke noe godt dekkende begrep på norsk, derfor brukes det engelske.  Literacy er motsatsen til illiteracy (analfabetisme). Literacy handler om å forstå hva tegnene står for og kunne bruke dem til å uttrykke mening. Det handler også om å forstå hvordan skrift kan brukes i ulike sosiale sammenhenger, og hvordan disse sammenhengene påvirker innholdet og formen på skriften (Semundseth & Hopperstad, 2013). Barn lærer tidlig å skrive ønskelister og til-og-fra lapper. Før barn mestrer å forme bokstavene rett, begynner de å utforske bokstaver og skrift.

Barn som opplever gode teksthendelser vil få erfaringer med tekst og utvikle sin literacy. Teksthendelser er situasjoner der tekst er i sentrum for barns og voksnes oppmerksomhet (Semundseth & Hopperstad, 2013). I barnehagen burde barna få møte mange gode teksthendelser for å utvikle seg som framtidige skrivere. Teksthendelsene burde preges av mening, moro og mestring. Barna skal dra fra barnehagen med positive opplevelser med skrift og tro på sine egne skrive-evner.

Hva gjorde meg til en skriver? Hvilke teksthendelser husker jeg fra min barndommen?

Tonje skriver
Bilde: Privat. Bilde av meg første skoledag i 1996. For anledningen hadde jeg på den nye prinsessekjolen min, som jeg hadde spart opp til i et helt år med ukelønnen på 10 kr.

 

Det er selvsagt mye jeg ikke husker, men noen møter med tekst har gjort ekstra inntrykk.

Da jeg var 5 år lekte jeg mye med to nabogutter. Vi lekte ofte at vi var på reise ute i verden. Når vi skulle ut på tur, måtte vi ha med reiseboken! Den var sentral i vår felles lek.

Dette var en liten bok, og den måtte vi slå opp i for å finne ut hvor vi skulle dra. Boken kunne vi også se i underveis på reisen. Der sto det blant annet hvor vi kunne spise og hvilke rare dyr vi kunne møte på. Det var en liten blå norsk-engelsk-ordliste med plastomslag. Perfekt størrelse å holde i for en barnehånd! Jeg har boken ennå, for den er et fint lekeminne.

IMG_1116
Bilde: Privat.

For å leke en slik lek må barn ha sjangerkunnskap. De må vite at på reiser kan man ha med bøker som forteller om nyttige ting som språk, mat, osv. Sannsynligvis hadde vi observert våre foreldre ha med en reisebok på ferie, og brukte derfor dette i rolleleken. Slike opplevelser er med på å gjøre skrift meningsfull, selv om barnet ikke kan lese ennå. Da opplever barna mulighetene bøker og skrift kan ha, før de selv kan lese. Å bruke skrift og bøker i lek er en av mange måte å utvikle literacy på.

Da jeg var 7 år var jeg stolt over at jeg kunne skrive! Jeg brukte litt lengre tid enn de andre i klassen og speilvendte bokstavene lenge. Men til slutt knakk også jeg lese-og- skrivekoden.

En dag satt jeg i bilen og hadde akkurat lært å skrive SOL. Jeg husker jeg hadde en lesebok med setningen OLA SER SOLA, så det var nok en av de første ordene jeg lærte. Jeg satt i passasjersetet foran og oppdaget en skrutrekker i hanskerommet. Da fikk jeg en ide om å skrive SOL på airbagen. Jeg synes den så veldig kjedelig ut, uten noen skrift. Jeg tenkte ikke over at skrutrekkeren ville gjøre ordene permanente. Jeg var bare veldig stolt over å kunne skrive ordet, og tenkte at bilen ville bli fin med litt skrift.

Jeg ble veldig overrasket da mamma og pappa ble irriterte. Men de roet seg ned ganske fort, og jeg forstod at det ikke var så lurt å skrive på airbager med skrutrekkere. Det var bedre med papir og blyant.

Denne hendelsen ble også en del av min skriftutvikling. Jeg hadde behov for å vise hva jeg kunne, og tok i bruk det som fantes rundt meg. Det var selvfølgelig ikke ideelt, men heldigvis hadde jeg forståelsesfulle foreldre. Når man har lært seg å skrive, vil man gjerne bruke kunnskapen, og vise de voksne hva man kan. Da lærte jeg også hvilke situasjoner det passer seg å skrive, og hvilke det ikke passer seg.

Kilder
Semundseth, M. & Hopperstad M.H. (2013). Barn lager tekster: om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s